AntiRasistiskTanke

Verden blir mindre og mindre. En dag møter du kanskje en gammel skolekamerat på sushi-bar i Tokyo eller ved foten av Kilimanjaro.
Vi har muligheten til å reise hvor som helst, når som helst. Et privilegium vi tar for gitt. Vårt røde pass og lyse hudfarge gir oss innpass de fleste steder.
Hvis vi i et øyeblikks overmot føler oss litt kjepphøye, skal vi ta frem boken ”Julis folk” av Nadine Gordimer. Et opprør i en hvit forstad med svarte tjenere gjør at tjeneren tar med seg kona i huset til landsbyen i det indre av Afrika. Ukjent språk, ukjent kultur – for husfrua. Skremmende for den hvite, en lise for sjelen for den svarte.

Det er vanskelig å skrive om fremmedfrykt uten å bli litt personlig.
For noen-og-tyve år siden følte jeg at jeg var moden for nye utfordringer. I kommunen jeg bodde i var det en del innvandrere. Som de fleste steder hadde de problemer med å bli integrert. Dette var før Røde Kors opprettet sine kontaktnett, så jeg hadde ingen å rette spørsmålet mitt til. Etter et utall telefoner til forskjellige offentlige instanser fikk jeg endelig napp.
Jeg ble vennekontakt for en iransk jente på 19 år som var i Norge sammen med to yngre brødre. Foreldrene bodde fremdeles i Teheran. Uker ble til måneder og vennekontakt ble til venn. Vi var venninner i mange år før flytting, studier og giftemål gjorde at vi mistet kontakten. I årene vi var sammen hadde vi mange kulturdiskusjoner, men det var aldri snakk om å fordømme verken den ene eller andre veien.

Julaften 1987 kommer jeg aldri til å glemme. I tiden før jul hadde jeg fortalt om våre tradisjoner. Å være sammen med de du er glad i. Spise mye god mat. Gi hverandre presanger. På julekvelden mens vi satt med kaffe og kransekake ringte det på døra. INGEN kommer på uanmeldt besøk julaften! Der sto min iranske familie med favnen full av gaver. De ville være sammen med noen de var glad i på julaften. Da kom tårene.

En av mange tankevekkerne fikk jeg på flerkulturell aften i kulturhuset i kommunen. 6-7 eksotiske damer satt rundt bordet og skravlet av hjertens lyst – på norsk. Når de sto fast kom det en og annen glose på et språk ingen andre forsto.

Den språkfrustrasjonen vi kan oppleve på ferie et par uker i året, opplever de hver dag. Jo da, det finnes voksenopplæring, tolker og ordbøker, men det er og blir et fremmed språk.
Hvis en fremmedkulturell sier noe du steiler over, skal du huske at det er mange nyanser i språket.

Antirasisme er noe som opptar meg.
Opptar det deg? Er du forberedt hvis du får en fremmedkulturell svigersønn/-datter, bonusbarnebarn eller nabo?

Antirasisme er en kunst, en antirasistisk tanke er ART.
Vil du være med i ART-stafetten?