
Vi fikk 13 dager sammen. Heldigvis var ikke det nok til å opparbeide et godt vennskap. Noen av eiendelene var flyttet fra den svarte til den røde, men ikke så mange at jeg fikk fullstendig panikk da den røde forsvant sporløst på dagens bytur.
Jeg har vært på et utall turer til Santa Cruz de Tenerife i løpet av de årene jeg har bodd her sør. I dag tok jeg med mamma og pappa for første gang. Litt shopping med ilagte kafebesøk for å tekkes både han og henne.
I en stoffbutikk jeg besøker hver gang jeg er i byen, hendte det utenkelige, jeg ble frastjålet lommeboka.
Jeg klarte heldigvis å beholde fatningen, så jeg gjorde alt i henhold til boka. Først ringte jeg mannen i mitt liv (det står kanskje ikke i boka, men det er kjempeviktig med moralsk støtte!), så snakket jeg med første og beste politi jeg fant. Der fikk jeg gode råd som jeg fulgte til punkt og prikke. Råd jeg også hadde gitt meg selv og fått av mannen i mitt liv, så man kan trygt si at det var vel fundert det jeg gjorde etterpå :-)
Jeg gikk rett inn i nærmeste filial av banken min og fikk sperra kortet, så gikk jeg til politiet og anmeldte tyveriet.
Det tok sin tid hos politiet, men når jeg først kom inn i det aller helligste, var det hjelp å få på alle kanter.
En
skjønn politimann (som kunne vært sønnen min) ringte til Madrid slik at jeg kunne gi forklaring på engelsk. Etter omtrent en halv time på telefon kunne de skrive ut dokumentet med forklaringen min - på spansk.

Jeg var altfor faplete til å kunne lese igjennom den spanske versjonen der og da, så jeg bare skumma og signerte. Da jeg fikk summa meg, leste jeg igjennom. Det eneste som er feil, er telefonnummeret mitt, så det skal jeg gå til politiet her i morgen og påpeke. Ikke så nøye, men rett skal være rett.
I morgen skal jeg altså til politiet og rette opp feilen og til banken for å bestille nytt kort. Du snakker om bytur!
Jeg hadde gleda meg stort til å handle både på El Kilo og MOMU. Det får jeg ha til gode til en annen gang...