Jeg vet jeg har skrevet om tenkeplassen min før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte.
Vi bor langt fra folkeskikken og kan telle de bilene som passerer en vanlig dag på en hånd. La oss si det sånn at ferietid ikke går under normalen. Da er det gjerne flere utenlandske enn norske biler som passerer.
Jeg tror jungeltelegrafen har jobbet intens, for det gamle fergeleiet ved eiendommen vår er bebodd ganske ofte. Bobiler med både
F,
D og
NL nyter stillheten ved vannkanten.
Midt i denne nordnorske idyllen har jeg min stubbe midt uti enga. Jeg har klippet en sti helt frem slik at jeg kan gå dit med en kopp te uten å vanne villblomstene.
Her er utsikten fra stubben min. Ikke rart jeg finner roen der, er det vel!
Nord. Som søring vokst opp midt i
skævven er dette et syn jeg aldri får nok av.
Sør. Her skimtes så vidt veien til paradis :-)
Øst. Her ser dere paradis! Ikke vakkert på avstand, men hagen er et syn takket være mannen i mitt liv.
Vest. Jeg har ennå til godt å se indianere på rad og rekke på åskammen, men jeg tar en kikk opp både titt og ofte for sikkerhets skyld.